- S T J E R N E T E L L E R -

Da er julen puttet tilbake i esker og bokser og stuet på loftet til neste år! For en liten jente på to år, var det veldig rart at vi skulle kjøpe et tre, ta det med oss inn i stuen og pynte det. Men veldig spennende og gøy også altså. Aldri har vel juletreet vårt vært så lokalt pyntet, helt nederst, på to tre greiner. I grunn det var litt søtt og sjarmerende, så sånn ble det. En blodseriøs jultrepyntekunstner på en knapp meter, skal man ikke tøyse for mye med. Dette med juletre ble om mulig enda rarere i går, da mammaen fant frem saks og avbiter og klippet i stykker juletreet og puttet det i peisen. Merkelige greier. Juleknusekuler og knusekopper som man nesten ikke får røre, er nok også på listen over rare ting her i verden, og er fasinerende for store og små damer.

Tidligere nevnte jeg at jeg drakk te av min favorittkopp (den til høyre på bildet), og jaggu var jeg ikke så heldig at jeg fikk meg en til til jul. Eller, dvs, jeg er ikke helt sikker på om det egentlig er en kopp, eller om det er en snopeskål, en telysskål, eller bare en nipsetingest med klinkekulebein. Fin er den uansett, og den gir et deilig streif av vår og sommer! Begge er laget av Rebecca Teigland, en kjempeflink kunstner fra Bergen. De finnes med ulike farger på klinkekulebeina, og kan blant annet kjøpes her

Ute er det minus 8 grader, så i dag er jobben til klinkekulasen i alle fall å være en breial og god tekopp.

Julen er en tid hvor alle følelser gjerne blir forsterket, både de fine og de triste. Da jeg var liten, var det tradisjon at Pappa og jeg dro avgårde på julaften og tente lys på graven til farmor og farfar. Et koselig og høytidelig avbrekk fra Disneyfilmer, julegodtspising og en juleformiddag som virket uendelig lang for en liten pike. Da var det synging av full hals i bilen, og historier fra gamle dager som jeg elsket å høre på.

(Bildet er fra av en av mine første julefeiringer)

I år som i fjor var det lyset på Pappa sin grav som ble tent julaften. Duften av deilig mannegodlukt, det smørblide julesmilet og den fine andrestemmen hans på “Deilig er jorden” mangler. Julen blir aldri som før, men den ble fin likevel! Det er vidunderlig å se en liten toåring fryde seg over alt det spennende og rare med julen, og grine og skjelve av skrekk av den skumle nissen (som ikke en gang kom inn i huset, så nifs var den.)

BTs videojournalist Charlotte Helleland har filmet sin mors kamp mot kreften gjennom flere år. Denne dokumentaren traff meg i alle fall midt i hjerteroten, trist og fin som den er, og jeg er imponert over at de har klart å filme gjennom sykdomsforløpet. Litt inhabil er jeg nok, siden jeg har laget to av låtene som er brukt i filmen, men jeg synes musikken passer veldig fint! Det er blant annet Ephemeras Happy, Grateful, Aware og sangen Min tapre engel fra Stjerneteller som er med.

Da kan kulden og snøkaoset bare komme til Bergen by for min del. Et lass med ved ligger utenfor døren, og skal bare bæres opp gjennom huset og rett ned i bakgården. En fin liten jobb for sterke karer. Heldigvis fikk jeg streng beskjed av den digre ved-mannen, at det der, det var absolutt en mannejobb, nå hadde jeg gjort min del med å bestille og betale. Instrukser som kommer fra sterke menn i ført ullsokker i slippers skal man alltid ta svært alvorlig. Dessuten har jeg jo også sørget for at vi vet hvor stikkene befinner seg, med denne søte lille boksen fra Blafre. Ideen har jeg helt sikkert rappet fra Den gode feen, eller noen andre kreative interiørbloggere. Jeg har tenkt på det siden i fjor vinter, men har ikke funnet en boks jeg var fornøyd med før nå.

For å gjøre denne lille hverdagshistorien litt hetere, kan jeg jo nevne at når jeg skulle knipse bildene av fyrstikkboksen, så mistet jeg kameraet i gulvet så linsen knuste. Trodde jeg i alle fall i noen timer. Helt til teknomannen kunne informere om at det heldigvis var UV-filteret på også, og at det var det som var sprukket. Pjuuh. Det er  tross alt er litt rimeligere å erstatte. Hadde det bare gått an å få av…

Ikke akkurat min beste tekno-uke dette her. Bare tre dager siden den minste datanerden i huset stappet TO dataspillcd’er samtidig inn i cd-spilleren på Mac’en min. En snill mann på Eplehuset fikset biffen, men anbefalte for øvrig ikke å la det skje igjen.

Jeg må innrømme at jeg har en drøm om å få symaskinen ut av boden og komme igang med de lekreste kreasjoner. Symaskinen fikk for øvrig meg og mannen i felles julepresang for et par år siden. Så vidt jeg vet har han ennå til gode å teste den ut, selv om han liker å skryte hemningsløst av symaksinsertifikatet sitt. For min del er det blitt med sydrømmen, noen trøblete undertråder, og etter mye slit og banning et lite dukkesengetøy. Så enn så lenge nyter jeg andres talenter og evner. Det føles mye bedre.

For noen uker siden fikk jeg en hyggelig mail av denne flinke damen. Hun skal lage en egen Stjernetellerkolleksjon til våren, og jeg har vært så heldig å få tilsendt to kjempefine smaksprøvekjoler i posten. En til min lille jente og en til meg selv!

Her var det knall stemning da vi pakket opp, og vi tok dem på oss med en eneste gang! De passet perfekt, og var myke og deilige å ha på.

“Det er jo Stjernetelleren, Mamma!” ropte hun og så seg stolt i speilet.

Tusen hjertelig takk Ellen, gleder meg til fortsettelsen!

Årets julekort er i boks. Vi har laget dem selv og printet ut på Allkopi, en supergrei løsning. En aldri så liten sniktitt her:

Pepperkakene er også på plass på glass. Knallgod oppskrift fra Hanne. Anbefales.

Da mangler bare et par småting slik som feks alle julepresangene. Men ingen grunn til bekymring. “Du har jo pengekort å petale med Mamma!” Så da så.

Mens pikene i huset har laget pepperkaker og snust på julepynten, har far i huset aldeles ikke lagt på latsiden når det gjelder juleforberedelsene. Å nei du. Han har nok en gang funnet en anledning til å fylle huset med mengder av saker som jeg overhodet ikke er interessert i å ha på kjøkkenet. Min gode mann har nemlig brygget øl for første gang i sitt liv og er stolt som en hane. Sammen med en i alle fall tilsyneslatende hyggelig gjeng, tilbrakte han en timesvis nedi et av smauene ned i gaten her, og brygget juleøl utendørs i pøsende regnvær. Eller ull som Anna kaller det. “Vi liker ikke det vi mamma!” Nei tenk, det gjør vi ikke. Verken smaken, lukten eller okkuperingen av kjøkkendisken. Jeg tror heller ikke jeg liker det noe bedre selv om det er hjemmebrygget. Vi har faktisk en liten kjellerbod. Med god plass til både 16 liter juleøl og en to meter lang maltnisse.

Heldigvis fikk jeg være med på å bestemme flaskene, det hadde vært hakket verre med gamle soloflasker, det skal jeg innrømme. Jeg fikk også æren av å fylle handlevognen på Ikea med en drøss med flasker. Heldigvis er det en butikk hvor folk kjøper de rareste ting i store kvanta. Hm, dette så jo nesten fristende ut. Kanskje de fortjener noen fine etiketter også.

Lang tid tilbake gikk jeg på det som en gang het Merkantilt Institutt, MI (nå heter det Norges Kreative Fagskole) På linjen for grafisk design, var en av oppgavene på første året å lage en julekalender. Jeg valgte å illustrere 24 julesanger, som jeg limte på kvadratiske pappbiter og la i nummererte konvolutter. En sang for hver dag. Bakpå kortene sto teksten til julesangen. Det var også vedlagt en cd med alle julesangene på. Jeg synes fremdeles det er en litt søt ide, og en fin måte å bli en kløpper på alle versene til juletrefestene. Jeg ser at tegneferdighetene mine på data heldigvis har utviklet seg noen hakk siden den gang. Kanskje jeg får prøve på å snekre sammen en revidert utgave til neste år. Klarer du å gjette hvilke sanger jeg har tatt med? Evt, er det noen du ikke klarer?

Anna og jeg har hatt noen koselige økter med pepperkakebaking. Mye tålmodighet, mange små menn, koner, engler og griser, mye mel og mange vittige samtaler. Selvsagt også en god dose deigspising. Hvor farlig kan det egentlig være? Får man så vondt i magen som ryktene sier? Jeg mistenker det for å være like oppskrytt som den skumle advarselen om  hvor grusomt det er å sove med sokkene på om natten (ja jeg har en kompis som trodde på det, aaalt for lenge), lage stygge grimaser (“Du kan bli sånn!”), bade etter at man har spist, eller for ikke snakke om å svømme i nærheten av vannliljer (“De suger fatt i beina dine, snurrer seg rundt anklene dine og drar deg ned på havets bunn!”)

Inspirert av Ordentlig mat, hvor man hyller ekte hjemmelaget mat, tenkte jeg at jeg skulle raske til meg noen husmorpoeng og lage deigen selv i år (selv om den fra Ikea jo selvsagt er knallgod..). Men vi har dessverre ingen hemmelig familiepepperkakaoppskrift eller noe slikt, så hvor begynner man egentlig da? Etter en liten surferunde hvor jeg var innom diverse forum, det søte liv, og blant annet Silje sin fine blogg, endte jeg likså godt opp med sirupsnippene i den rutete kokeboken til Ingrid Espelid. De ble absolutt helt okidoki, sprøe og fine. Men jeg kjenner det likevel satte i gang detektiven i meg (ja, jeg var faktisk med i FG7 på barneskolen, en hemmelig detektivklubb sammen med noen gutter og jenter fra klassen, hvor vi både spionerte og skrev hemmelig skrift)Hva er tidens aller beste pepperkakeoppskrift? Har du en du vil anbefale? Evig takknemlig om du vil dele den, jeg trenger alle husmorpoeng jeg kan få, jeg bor med en matnerd…

BA har satt i gang kåring av ti-årets Bergens artist. Ephemera er nominert, og jeg er selvsagt godt fornøyd!” 7. EPHEMERA. Sang seg for alvor inn i nordmenns hjerter med «Girls keep secrets in the strangest ways» i 2003. Men både før og etter har det vanket Spellemannpriser, radiospilling, gullplater og godt utenlandssalg på trioen.” skriver BA. Send BASVAR 7 til 2229 om du vil stemme på oss.

Bildet er lånt av GRAMART, tatt under deres jubileum i Oslo i vår, hvor vi spilte vår vesjon av What else is there (Röksopp) til stor jubel!

På lørdag spilte Tina, Marte og jeg noen låter fra Stjerneteller på Platekompaniet i Bergen. Det var en koselig stund med både pepperkaker, egen Stjernetellerdans og signering av plater.

Tina og Marte skrev autografer som superstjerner. En søt gravid dame sto også i køen og spurte om jeg kunne signere platen hennes og skrive “Velkommen!” på den. Hun hadde nemlig termin dagen etter, og cd’en var til babyen. Sukk! Jeg ble helt rørt, og er det egentlig fremdeles. Velkommen er jo også en sang på albumet, om det å komme til verden, og hun hadde hørt på den og synes den var så fin.

Selv om det er kult at jeg har solgt nok plater til å komme på 19.plass på VGlisten for norske plater denne uken, og 37. plass på topp 40- listen, så må jeg innrømme at det var denne ene solgte platen som gjorde meg aller aller mest glad!