Historien om artisten Christine Sandtorv starter i et øvingslokale i Nygård kirke i Bergen i 1994, og skal i 10 år fremove kjøre parallellslalom med krøniken om Norges mest suksessrike jenteband; Ephemera.

Som hovedlåtskriver i den meritterte trioen har Christine blant annet signert 2003s mest spilte norske slager “ Girls Keep Secrets In the strangest ways ”. Sammen med Inger Lise Størksen og Jannicke Larsen har den talentulle komponisten, gitaristen og vokalisten levert fem sterke popalbum , og med dem bidratt til å forme moderne norsk musikkhistorie.

Vi skriver 2006 og Christine Sandtorv har tatt med seg sitt lysende låtskrivertalent fra et Ephemera i dvale –for selv å coprodusere debutalbumet First Last Dance (06),

Men først; tilbake til den alt annet enn spede begynnelsen:

Allerede som ten-åringer blir Christine og resten av det flunka nye bandet; Ephemera, tilbudt platekontrakt av BMG. Selskapet har i løpet av 1995 snappet opp rykter fra en ekstatisk musikkpresse i Bergen, om en unik, ung trio, som byr på harmonier fra himmerik- strødd over et knippe fengende popmelodier. Flertallet av låtene bærer Christines signatur.

17 og 18 år gamle platedebuterer Ephemerajentene med den friske og vakre langspilleren Glue.

“Det var en drøm som gikk i oppfyllelse da vi fikk spille inn cd i ordentlig studio. Heldigvis hørte vi mest på oss selv og lot oss ikke lokke til å være med på hva som helst. Det var musikken som var og er det viktigste. Jeg er stolt av hva vi fikk til da vi var så unge og uerfarne, samtidig som jeg lett kan merke at det har skjedd en positiv utvikling, både når det gjelder synging, spilling og låtskriving ”

Etter knappe fire år med turnering, låtmakeri og venting, er Ephemera endelig klare med et nytt album i 2000. Denne gang har jentene blitt sine egne administrerende direktører. Sammen med produsent Yngve Sætre ( Barbie Bones, Pogo Pops, Popium ) gir de ut Sun (00) på eget selskap; Ephemera Records. Innspilt i Duper Studio inneholder andreplaten hitsinglene Saddest Day og Happy Grateful Aware – begge Christine Sandtorv -låter av ypperste merke, og begge gjengangere på A-lister i landets radiokanaler.

“Jeg synes Sun er et veldig fint album. Det var en helt vidunderlig følelse å få de første eskene med nypressete plater i hendene! Og vel verdt alt strevet, usikkerheten og listen over ting man skulle finneut av”

Christine har siden forrige plate rukket å skaffe seg utdannelse som grafisk designer, noe Ephemera skal få nyte godt av fremover. Multitalentet gir bandet et ansikt å møte verden med - gjennom cover, plakater, flyers, klistremerker, t-skjorter, buttons og hjemmeside. Når Christine nå står på egne ben med sitt første album er CS selvskreven som ansvarlig grafisk designer.

Med Sun blir jentene for første gang nominert til Spellemannpris, i kategorien Årets popgruppe. De henter dessuten hjem prisen for Årets Plate i den innovative gratisavisen Natt og Dags kåring, og vekker oppsikt i Japan og Korea. 13000 solgte kopier blir fasiten i Asia i denne omgang.

Og for platedirektørene fra Bergen er det ikke snakk om å vente fire år på å gi ut neste plate.

Allerede året etter byr Ephemera fansen på Balloons and Champagne (01) – andre album ut på eget selskap, og kanskje Ephemeras mest helstøpte til dags dato. Nok en gang kan bandet notere seg for listetravere, som Last Thing og Balloons and Champagne. Christine er på nytt bokført med flest låter, deriblant disse to. Tittelsporet Balloons and Champagne, er dessuten én av flere i rekken av ”CS”- låter som vekker begeistring hos film- og reklameskapere verden over. I filmer som Buddy og Getting there , TV–serier som Meet my folks og Felicity , samt reklamefilmer i inn- og utland, står Christine og Ephemera for bidrag til soundtrackene .

”Jeg tror låtene mine egner seg til å brukes i filmer og reklamer fordi de er stemningsfulle, og tar opp små, enkle temaer som lett kan tilpasses historier. De har gjerne enkle, fine hooks, både tekstmessig og instrumentalt, og er fint og særegent produsert.”

Mens Balloons and Champagne fremdeles godgjør seg i musikknorges bevissthet har Christine og co vendt tilbake til Duper Studio for å spille inn sin fjerde plate. Air (03), er i butikkene en drøy uke etter at jentene mottar sin første Spellemannpris for Balloons and Champagne - i februar 2003. Ephemeras definitive gjennombrudd er et faktum. Air krasjer inn på 2. plass på VG-lista Topp 20 - blir der i femten uker, og selger til gull.

Ephemera belønnes med to Alarmpriser og 50 000 blanke kroner, i tillegg til bronseharpen. VG henger med som fluer på turnébussveggen til Japan, hvor jentene mottas som heltinner. Girls Keep Secrets in the strangest ways blir vårens soundtrack i Norge og kåres til Årets Låt av NRK petre .

”Jeg veldig stolt over å ha skrevet Årets låt i 2003, samtidig som jeg ikke helt fatter det. Jeg er veldig glad i Girls ... Den har hatt mye å si for å gjøre Ephemera kjent. Den er nesten som et familiemedlem som man kjenner på godt og vondt, og som alltid vil være der... Når jeg tenker tilbake på den tiden, husker jeg nesten ingenting, alt er litt tåkete og diffust og det føles som en uendelig lang fantastisk dag.”

2004: Christine og Ephemera feirer 10 år som band ved å fortsette med det de gjør best. Å skrive, spille inn og fremføre god popmusikk. Femtealbumet Monolove (04) plagierer ikke storesøster Airs salgstall, men gleder fansen og majoriteten av musikkanmelderne.

“Den er tyngre og mer krevende for lytteren, og kanskje ikke så lett og pop'ete som noen hadde ønsket. Men den fikk mange fine anmeldelser, og vi har fått mye god tilbakemelding fra fansen. Jeg er stolt over flere av låtene mine, som jeg synes er litt annerledes fra dem jeg har laget tidligere: Chaos , Dos and don'ts , og End, for å nevne noen.”

2005 innleder det første sabbatsåret for Ephemera som band. Men Christine har mer musikk på hjertet, og tilbringer store deler av høsten i hjemmestudioet hun har installert i sitt over hundre år gamle trehus i Bergen. Her skriver og delvis produserer hun sitt eget debutalbum First Last Dance

“ Låtstruktur , gitarlyder, synther og koringer gjorde jeg ferdig hjemme, før jeg tok det med til Yngve (Sætre) i Duper Studio. Husknirkstøy, biler som kjører forbi og litt regndråper her og der, er nesten blitt en del av bandet.”

I tillegg rommer backingbandet bassist Per Amund Solberg ( Number Seven Deli ), trommis Tarjei Strøm ( Ralph Myerz ) og gitarist Thomas T. Dahl ( Krøyt ). Ved siden av å jobbe målbevisst med egne låter gyver Christine gjerne løs på melodilinjer til andres. Hun bidrar på både tekst, melodi og vokal til elektronikarockerne Ralph Myerz and the Jack Herren Bands store radioslagere Think Twice (2003) og Lipstick (2004).

På kveldsstid stikker solodebutanten gjerne innom baren på Logen Teater i Bergen, hvor hun tester ut sitt eget nye låtmateriale sammen med Voksne Herrers Orkester, foran et entusiastisk publikum.

“Det beste med å stå på egne bein er at jeg får bestemme alt selv. Det skumleste er at det ikke finnes noen andre å skylde på, og at jeg kan få kjeft av sjefen hele tiden”

Som med Ephemera har jakten på den gode poplåten vært viktig for Christine på First Last Dance. Og byttene er mange.

Førstesingel Four- leaf clover låter som en duggfrisk smoothie på en doven sommerdag. Umiddelbar og fengende- og med en nyvunnen dybde fra en låtskriver i som har gått gradene. På valsen Ten out of ten låner bysbarn Magnet bort vokalen sin i en hemningsløs hyllest til den lykkelige kjærligheten, mens Christines første powerballade noensinne; Collide frembringer frysebyger og assosiasjoner til Radiohead på sitt vakreste.

 - Drømmen min er at folk tenker; “Åh, det har hun rett i,   det er akkurat sånn jeg også føler,” eller at de digger akkurat den basstonen. Og at de vil ha platen på repeat en stund. Om det skulle bli noens soundtrack for våren/sommeren 2006, kommer jeg til å bli skikkelig stolt, sier Christine.