VIRVELVIND
Ikkje gjem vekk den du e
det e deg som du e vi vil se
Kan du tro på dine svar
kan du la det ta den tiden det tar
Du holder igjen
pakker det inn
skjuler deg bak
en virvelvind
av tanker og ord
lyger så du nesten
tror det sjøl
til du tror det sjøl
Men så glemmer du visst det
du e mer enn god nok som du e
Finner ingen rød tråd eller plan
gjemmer hodet dypere i sanden
finner ingen rød tråd eller plan
kjenner vindpust
tror det blir orkan
OM EG KUNNE VITE
Om eg kunne vite
ka du tenker på
hatt et lite vindu
til å se inn i det blå
Om eg kunne vite
ka som skulle skje
ka som ville hende
ka skulle eg gjort med det?
Om eg kunne vite
Hold, hold rundt meg
no eg slipper deg!
Om eg kunne vite
at det går seg til
at du finner ut av
nøyaktig det du vil
Om eg kunne vite
at du med sikkerhet
vet at mine spørsmål
e av kjærlighet
Om eg kunne vite
Med lissene åpne
anklene bar
en plan uten plan
det e det du har
nyvasket hår
high waist dongeri
du går der du går
sånn må det bli
du går der du går
SETT STREK
Må eg være kald for å bli varm
må eg være blind for å se
en Gud for å be
stum for å si det eg vil si
eller våken for å hvile
helt sikker for å tvile?
Må eg være lam før eg kan gå
må eg være såret for å blø
i live for å dø
flink for å prøve første gang
eller rik for å spare
full av spørsmål for å svare?
Diamanter drømmer om gull
solen håper dagen blir regnfull
snøfnugg vil være lik
kem hvisker gjennom fugleskrik?
Sett strek til det som passer
Sett strek over det du e ferdig med
Sett strek under feile og streve
det e og en del av det å leve
Sett strek
HEI MENNESKE
Hei menneske
no bærer du for tungt
hei menneske
om ditt hjerte e gammelt eller ungt
la det banke
slå ihjel hver tunge tanke
ingen skal slite
som det der
Hei menneske
no har det gått for langt
hei menneske
om dine øyne ser vidt eller for trangt
la de strirre
se i stykker og forvirre
ingen skal tåle
alt det der
Hei menneske
du der foran eller bak
hei menneske
om din hånd e kraftig eller svak
la den løfte
holde og leie
ingen skal greie
alt det her
Hei menneske
om din hånd e kraftig eller svak
gi et løfte
hold det og spar det:
Ingen skal klare
alt det her sjøl
LYSERE TIDER
Nå går det mot lysere tider
eg skal samle hvert fnugg av pastell
eg skal nyte hvert blink og hver stråle
kanskje finnes det håp likevel
Nå går det mot lysere tider
eg skal sparke av utgåtte sko
eg skal puste inn dråper av latter
kanskje finnes det håp i her og no
Nå går det mot lysere tider
eg skal kaste det mørke og grå
eg skal våkne til ubrukte dager
kanskje finnes det håp i det blå
Nå går det mot lysere tider
eg skal strekke meg etter hvert strå
eg skal hente fram frø under isen
kanskje finnes det håp i meg og
Nå går det mot lysere tider
eg skal takke hver eneste dag
eg skal smile så ofte eg klarer
det e håp i hvert hjerteslag
KLATREREN
Får du sagt det du ønsker å si
får du spurt om det du tenker på
renner dagene forbi?
Får du puste når alt går i ett
får du banket på før du går inn
kommer dagene for tett?
Du klatrer de høyeste fjell
men knuses av en bagatell
til sand mellom fingrene
en sein sommerkveld
Får du krysset av enda et punkt
får du samlet sammen sprukne håp
lastes dagene for tungt?
Får du gitt det du ønsker å gi
får du drømt deg bort og var det sånn
dine dager skulle bli?
En endeløs liste
drømmer du at du stryker ut
det aller siste
eller har du nådd et punkt
på en endeløs liste
der alt kan hviskes bort
ingen tid å miste
VERDEN SOM DEN VAR FØR
Det lyset
som aldri slipper helt inn
du myser
mot en rastløs gardin
det blafrer
i alt som sto støtt
du blendes
av dager du aldri har møtt
Ta, ta deg sammen
ta tak i en grein
ta, ta deg sammen
kom deg opp på begge bein
Den lyden
som stadig stikker seg fram
du lytter
etter sporene av ham
det knirker
i en låst og lukket dør
du kjenner
bare verden som den var før
BLI SÅNN
Når eg ser tilbake på det
virker det kortere å gå
det som sto i stampe den gang
kan eg no forstå
Det måtte bare bli sånn
Det eg trodde hastet sånn da
ble aldri for seint
det kunne vippet mange veier
ka e rett av skakt og beint?
Det måtte bare bli sånn
Stille
stille som en vind
stille stryker du
nakken min
stille
stille som en vind
stille løftes hår
på armen din
Det som ligger langt der fremme
kan ingen se helt klart
men selv tett tåke kan lette
og dette e ikkje diskuterbart
Det må bare bli sånn
Tiden
tiden som tar
tiden vi har
tiden som går
tiden
som bare ble
tiden som e
e tiden vår
BY
Som bladene
i toppen av et tre
klamrer seg fast
skal du og dra avsted
Du virvler rundt
vet at en dag
får vinden inn
et siste slag
En ser ned
en har øynene lukket
en hel by
ser forbi
en står fast
en har krysset gaten
en hel by
går forbi
Som greinene
skal vi stå igjen
e du her
etter vinteren?
Den sterkeste
kan og bli svak
kem kan si
kor ti vinden får tak?
Ingen prater om det som skjer
solen går opp og ner bak en sky
ingen løfter opp og holder tett
ingen trøster lett
en hel by