Christine Sandtorv

HEI MENNESKE

 

ALT E BARE LITT MYE

Du gikk deg vill

nå må du hente deg inn

det går seg til

dagen i morgen blir fin

Det føles vondt

selv om det var godt ment

sunn fornuft

sier du må ta det pent

Alt e bare litt mye no

alt e bare litt mye 

alt e bare litt mye no 

Du gikk på grunn

nå ror du rundt i ring

det stakk så dypt

men det ble fine sting

Det virker som

at det går bedre no

du tenker nei

men svarer ja og jo

Alt e bare litt mye no

alt e bare litt mye

alt e bare litt mye no

Du vil elske det igjen

som en lilje opp av jorden

du vil elske det igjen

som en seilbåt over fjorden

Du vil elske det igjen

som en bølge slår mot neset

du vil elske det igjen 

nyte regndråper mot fjeset

VIRVELVIND

Ikkje gjem vekk den du e

det e deg som du e vi vil se

Kan du tro på dine svar

kan du la det ta den tiden det tar

Du holder igjen

pakker det inn

skjuler deg bak

en virvelvind

av tanker og ord

lyger så du nesten

tror det sjøl

til du tror det sjøl

Men så glemmer du visst det

du e mer enn god nok som du e

Finner ingen rød tråd eller plan

gjemmer hodet dypere i sanden

finner ingen rød tråd eller plan

kjenner vindpust

tror det blir orkan

OM EG KUNNE VITE

Om eg kunne vite

ka du tenker på

hatt et lite vindu

til å se inn i det blå

Om eg kunne vite

ka som skulle skje

ka som ville hende

ka skulle eg gjort med det?

Om eg kunne vite

Hold, hold rundt meg

no eg slipper deg!

Om eg kunne vite

at det går seg til

at du finner ut av

nøyaktig det du vil

Om eg kunne vite

at du med sikkerhet

vet at mine spørsmål

e av kjærlighet

Om eg kunne vite

Med lissene åpne

anklene bar

en plan uten plan

det e det du har

nyvasket hår

high waist dongeri

du går der du går

sånn må det bli

du går der du går

SETT STREK

Må eg være kald for å bli varm

må eg være blind for å se

en Gud for å be

stum for å si det eg vil si

eller våken for å hvile

helt sikker for å tvile?

Må eg være lam før eg kan gå

må eg være såret for å blø

i live for å dø

flink for å prøve første gang

eller rik for å spare

full av spørsmål for å svare?

Diamanter drømmer om gull

solen håper dagen blir regnfull

snøfnugg vil være lik

kem hvisker gjennom fugleskrik?

Sett strek til det som passer

Sett strek over det du e ferdig med

Sett strek under feile og streve

det e og en del av det å leve

Sett strek

HEI MENNESKE

Hei menneske

no bærer du for tungt

hei menneske

om ditt hjerte e gammelt eller ungt

la det banke

slå ihjel hver tunge tanke

ingen skal slite

som det der

Hei menneske

no har det gått for langt

hei menneske

om dine øyne ser vidt eller for trangt

la de strirre

se i stykker og forvirre

ingen skal tåle

alt det der

Hei menneske

du der foran eller bak

hei menneske

om din hånd e kraftig eller svak

la den løfte

holde og leie

ingen skal greie

alt det her

Hei menneske

om din hånd e kraftig eller svak

gi et løfte

hold det og spar det:

Ingen skal klare

alt det her sjøl

LYSERE TIDER

Nå går det mot lysere tider

eg skal samle hvert fnugg av pastell

eg skal nyte hvert blink og hver stråle

kanskje finnes det håp likevel

Nå går det mot lysere tider

eg skal sparke av utgåtte sko

eg skal puste inn dråper av latter

kanskje finnes det håp i her og no

Nå går det mot lysere tider

eg skal kaste det mørke og grå

eg skal våkne til ubrukte dager

kanskje finnes det håp i det blå

Nå går det mot lysere tider

eg skal strekke meg etter hvert strå

eg skal hente fram frø under isen

kanskje finnes det håp i meg og

Nå går det mot lysere tider

eg skal takke hver eneste dag

eg skal smile så ofte eg klarer

det e håp i hvert hjerteslag

KLATREREN

Får du sagt det du ønsker å si

får du spurt om det du tenker på

renner dagene forbi?

Får du puste når alt går i ett

får du banket på før du går inn

kommer dagene for tett?

Du klatrer de høyeste fjell

men knuses av en bagatell

til sand mellom fingrene

en sein sommerkveld

Får du krysset av enda et punkt

får du samlet sammen sprukne håp

lastes dagene for tungt?

Får du gitt det du ønsker å gi

får du drømt deg bort og var det sånn

dine dager skulle bli?

En endeløs liste

drømmer du at du stryker ut

det aller siste

eller har du nådd et punkt

på en endeløs liste

der alt kan hviskes bort

ingen tid å miste

VERDEN SOM DEN VAR FØR

Det lyset

som aldri slipper helt inn

du myser

mot en rastløs gardin

det blafrer

i alt som sto støtt

du blendes

av dager du aldri har møtt

Ta, ta deg sammen

ta tak i en grein

ta, ta deg sammen

kom deg opp på begge bein

Den lyden

som stadig stikker seg fram

du lytter

etter sporene av ham

det knirker

i en låst og lukket dør

du kjenner

bare verden som den var før

BLI SÅNN

Når eg ser tilbake på det

virker det kortere å gå

det som sto i stampe den gang

kan eg no forstå

Det måtte bare bli sånn

Det eg trodde hastet sånn da

ble aldri for seint

det kunne vippet mange veier

ka e rett av skakt og beint?

Det måtte bare bli sånn

Stille

stille som en vind

stille stryker du

nakken min

stille

stille som en vind

stille løftes hår

på armen din

Det som ligger langt der fremme

kan ingen se helt klart

men selv tett tåke kan lette

og dette e ikkje diskuterbart

Det må bare bli sånn

Tiden

tiden som tar

tiden vi har

tiden som går

tiden

som bare ble

tiden som e

e tiden vår

BY

Som bladene

i toppen av et tre

klamrer seg fast

skal du og dra avsted

Du virvler rundt

vet at en dag

får vinden inn

et siste slag

En ser ned

en har øynene lukket

en hel by

ser forbi

en står fast

en har krysset gaten

en hel by

går forbi

Som greinene

skal vi stå igjen

e du her

etter vinteren?

Den sterkeste

kan og bli svak

kem kan si

kor ti vinden får tak?

Ingen prater om det som skjer

solen går opp og ner bak en sky

ingen løfter opp og holder tett

ingen trøster lett

en hel by