Christine Sandtorv

I MELLOM SKYER – TEKSTER

D R U K N E   I   E N   D R Å P E

Det som drar deg ned

kan forsvinne

om bare solen får ta tak

Det som kjennes mørkt

og stengt inne

kan løsne flak for flak

Står du fast i skyggen

og drømmer om en hånd

til å knipe hardt i

blir det bare sånn

at motet mister håpet

du drukner i en dråpe

Det som går i lås

kan beveges

om bare varmen får stå på

Det som føles langt

og forgjeves

med skritt for skritt vil det gå

Glem alle om

glem alle om og men

glem alle fram og tilbake

glem alle om

glem alle om og men

hold taket

 

 

A V  O G  P Å

Det e over

du og eg sover

luften står stille her

kunne eg bare ha sagt

alt eg skulle ha sagt deg

men no e det over

Vi løp over enger

løp enda lenger

sprang til vi var tom for luft

dagene rant så fort

vi løp oss bort

og enda lenger

Veien e kronglete å gå

og når det mørkner

blinker lykken av og på

´

Det e over

du og eg sover

luften står stille her

kunne eg bare gått

så ville eg gått med deg

det går aldri over

Det fine øyeblikket e over

luften står stille her og du og eg sover

vinden treffer oss i sterke råser

vi kryper tettere når det blåser

Det må aldri gå over

 

L I T E  S O M  S K A L  T I L

Eg skal liksom være god på det

men ka hjelper vel det

så lenge eg ikkje tror på det

kommer til kort

sporer av

roter meg bort

her i fra

det e så lite som skal til

Eg kan ikkje dvele ved det lenger no

for ka e vitsen med det

så lenge eg ikkje finner ro

til å koble ut

slappe av

drive dank

en hel dag

det e så lite som skal til

En lettere sak

som ikkje stikker så dypt

en ledig lomme

der eg kan lande med et brak

en lysere dag

som kan slukes helt rå

en finfin tanke

du kan prøve å forstå

det e så lite som skal til

Små ting som går den veien du vil

det e så lite som skal til

 

A L T  Å  S I

Om nokken år

eller om et sekund

en evighet

eller en liten stund

kor ti som helst

kan det ta slutt

en maraton på et minutt

Tiden løper

løper når an står

tiden tikker

tikker når an går

kor ti som helst

kan det bli svart

en eksplosjon i sakte fart

Du river kronblader av

ett og ett

du hiver dråper ut i et hav

eg håper at du vil bli

blid, fornøyd og lykkelig

at du er lykkelig

Et ord på skrå

eller et sakte smil

et lite frø

blir til en eng av tvil

kor ti som helst

kan det slå feil

en tornado mot et seil

Du river kronblader av

ett og ett

du hiver dråper ut i et hav

eg håper at du vil bli

blid, fornøyd og lykkelig

at du er lykkelig

det har alt å si

 

K A P T E I N E N

Du e hav

du e salt

du e himmel

overalt

og like ved

men langt avsted

danser du i ro og fred

like ved

men langt avsted

Du e solskinn

du e vind

du e løv som

flyr omkring

like ved

men langt avsted

der danser du i ro og fred

like ved

men langt avsted

Det går i surr

det går i ball

når du danser i tåke

går alt som det skal

det går i dur

det går i moll

når du danser i tåke

da har du kontroll

Du e borte

du e med

du e snø

som daler ned

like ved

men langt avsted

der danser du i ro og fred

Du sa: “Hvis tåken e tett

skipsklokkene ringer

hiv ut et tau

så du ser om du svinger”

Dansen på dekk

den er over

båten på land

kapteinen sover

 

 

B A R E  B A R E

Du knyter løse tråder

klipper floker over

det skal gå bra

selv om alle ord e tomme no

og du som trodde på

å la tiden gå

la alle sår få gro

Du nikker til fornuften

fanger støv i luften

det skal gå bra

selv om alle dager e like no

og du som snakket om

gi det fred og ro

og trodde du forsto

Det er ingenting

å gjøre nokke med

men det e ikkje bare bare

og vente å se

Du knakk en grein med knopper

e nede men på vei oppover

det skal gå bra

selv om alle drømmer e borte no

og du som alltid sa

prøv en gang til

var full av håp og tro

 

I  M E L L O M  S K Y E R

Lykken falt

mellom sprekker

mellom sol og hav

du gir alt

men karmen trekker

malingen slitt av

Se

se på stråene

som vaier i vinden

det e både og

å være nokken sin

Lykken rant

mellom hender

mellom her og no

tvil blir sant

men våren blender

veien delt i to

Se det blå imellom skyer

kan du se det blå

når støvet farer gjennom land og byer

vi e vind og strå

 

V Å R E N  O G  D U

Eg trodde solen var borte

at du aldri mer skulle se

bladene springe ut

Eg trodde dagen var over

at du aldri mer skulle kjenne

vinden piske mot kinnet

Men våren og du

kom tilbake

Eg trodde alt håp var ute

at du aldri mer

skulle finne firkløvere i veikanten

Eg trodde bakken forsvant

at vi aldri mer skulle prate

sammen om stort og smått

Men våren og du

kom tilbake

For du strakk deg mot lyset

mot kaffekopp, fuglesang

og morgenstunder på trappen

Det kom snø i april

eg ble kald og i tvil

men du var sterk

du var steil

Gud, takk Gud

eg tok feil

 

K A F É

Et møte på kafé

det var alt han ba om

hun kom litt for seint

det hadde han regnet med

Det sto i kaffegrut

hun hadde regn i håret

han ville si hun nokke

hun tenkte at nå røk hun ut

Så mange sjanser til å gå

men han fikk det ikkje sagt

hun fikk ikkje startet på livet etterpå

Et møte på kafe

det var alt han ga hun

han satt med ryggen til

hun hadde sett for seg det

Et eviglangt kvarter

så tømte han hele hjertet

all isen smeltet

han sa: “Eg vil ha deg mer!”

“I alle dager

alle år

til foran kommer bak

og i morgen går som an går

for eg vil ha deg

ha deg mer

vil ha deg her hos meg

samme ka som skjer”

Dette livet

dette ene livet

 

 

P I R K E R  I  D E T

Svakheter

som bare du får se

for du drar meg opp

når eg mister motet

Smilehull

som bare du får fram

som en flat stein

treffer stille vann

Der

der vil eg dra

der kor du

tar det fra

Der

der vil eg bli

så alt som e skjørt

blir uknuselig

Sannheter

som bare du vet om

for du leser meg

når eg later som

Skjeivheter

som du får til å bli

nokke fint mellom oss

et hav vi svømmer i

Du pirker i det

pirker i det vonde

du drar det ut

drar ord ut av den stumme

 

 

H I M M E L H Ø Y T

Den som du elsker

og den du har kjær

ble kastet himmelhøyt

nå står du bare der

med dagen i går

som tok alt av verdi

og det du holder fast i

e forbi

Men du e den som gir

når alle andre har gitt opp

så gir du mer

du e den

som løfter blikket opp

når alle andre

stirrer ner

Den som du elsket

og du hadde kjær

ble kastet himmelhøyt

nå står du bare der

med dagen i går

som tok alt av verdi

og det du holdt fast i

e forbi