DRUKNE I EN DRÅPE
Det som drar deg ned
kan forsvinne
om bare solen får ta tak
Det som kjennes mørkt
og stengt inne
kan løsne flak for flak
Står du fast i skyggen
og drømmer om en hånd
til å knipe hardt i
blir det bare sånn
at motet mister håpet
du drukner i en dråpe
Det som går i lås
kan beveges
om bare varmen får stå på
Det som føles langt
og forgjeves
med skritt for skritt vil det gå
Glem alle om
glem alle om og men
glem alle fram og tilbake
glem alle om
glem alle om og men
hold taket
AV OG PÅ
Det e over
du og eg sover
luften står stille her
kunne eg bare ha sagt
alt eg skulle ha sagt deg
men no e det over
Vi løp over enger
løp enda lenger
sprang til vi var tom for luft
dagene rant så fort
vi løp oss bort
og enda lenger
Veien e kronglete å gå
og når det mørkner
blinker lykken av og på
´
Det e over
du og eg sover
luften står stille her
kunne eg bare gått
så ville eg gått med deg
det går aldri over
Det fine øyeblikket e over
luften står stille her og du og eg sover
vinden treffer oss i sterke råser
vi kryper tettere når det blåser
Det må aldri gå over
LITE SOM SKAL TIL
Eg skal liksom være god på det
men ka hjelper vel det
så lenge eg ikkje tror på det
kommer til kort
sporer av
roter meg bort
her i fra
det e så lite som skal til
Eg kan ikkje dvele ved det lenger no
for ka e vitsen med det
så lenge eg ikkje finner ro
til å koble ut
slappe av
drive dank
en hel dag
det e så lite som skal til
En lettere sak
som ikkje stikker så dypt
en ledig lomme
der eg kan lande med et brak
en lysere dag
som kan slukes helt rå
en finfin tanke
du kan prøve å forstå
det e så lite som skal til
Små ting som går den veien du vil
det e så lite som skal til
ALT Å SI
Om nokken år
eller om et sekund
en evighet
eller en liten stund
kor ti som helst
kan det ta slutt
en maraton på et minutt
Tiden løper
løper når an står
tiden tikker
tikker når an går
kor ti som helst
kan det bli svart
en eksplosjon i sakte fart
Du river kronblader av
ett og ett
du hiver dråper ut i et hav
eg håper at du vil bli
blid, fornøyd og lykkelig
at du er lykkelig
Et ord på skrå
eller et sakte smil
et lite frø
blir til en eng av tvil
kor ti som helst
kan det slå feil
en tornado mot et seil
Du river kronblader av
ett og ett
du hiver dråper ut i et hav
eg håper at du vil bli
blid, fornøyd og lykkelig
at du er lykkelig
det har alt å si
KAPTEINEN
Du e hav
du e salt
du e himmel
overalt
og like ved
men langt avsted
danser du i ro og fred
like ved
men langt avsted
Du e solskinn
du e vind
du e løv som
flyr omkring
like ved
men langt avsted
der danser du i ro og fred
like ved
men langt avsted
Det går i surr
det går i ball
når du danser i tåke
går alt som det skal
det går i dur
det går i moll
når du danser i tåke
da har du kontroll
Du e borte
du e med
du e snø
som daler ned
like ved
men langt avsted
der danser du i ro og fred
Du sa: “Hvis tåken e tett
skipsklokkene ringer
hiv ut et tau
så du ser om du svinger”
Dansen på dekk
den er over
båten på land
kapteinen sover
BARE BARE
Du knyter løse tråder
klipper floker over
det skal gå bra
selv om alle ord e tomme no
og du som trodde på
å la tiden gå
la alle sår få gro
Du nikker til fornuften
fanger støv i luften
det skal gå bra
selv om alle dager e like no
og du som snakket om
gi det fred og ro
og trodde du forsto
Det er ingenting
å gjøre nokke med
men det e ikkje bare bare
og vente å se
Du knakk en grein med knopper
e nede men på vei oppover
det skal gå bra
selv om alle drømmer e borte no
og du som alltid sa
prøv en gang til
var full av håp og tro
I MELLOM SKYER
Lykken falt
mellom sprekker
mellom sol og hav
du gir alt
men karmen trekker
malingen slitt av
Se
se på stråene
som vaier i vinden
det e både og
å være nokken sin
Lykken rant
mellom hender
mellom her og no
tvil blir sant
men våren blender
veien delt i to
Se det blå imellom skyer
kan du se det blå
når støvet farer gjennom land og byer
vi e vind og strå
VÅREN OG DU
Eg trodde solen var borte
at du aldri mer skulle se
bladene springe ut
Eg trodde dagen var over
at du aldri mer skulle kjenne
vinden piske mot kinnet
Men våren og du
kom tilbake
Eg trodde alt håp var ute
at du aldri mer
skulle finne firkløvere i veikanten
Eg trodde bakken forsvant
at vi aldri mer skulle prate
sammen om stort og smått
Men våren og du
kom tilbake
For du strakk deg mot lyset
mot kaffekopp, fuglesang
og morgenstunder på trappen
Det kom snø i april
eg ble kald og i tvil
men du var sterk
du var steil
Gud, takk Gud
eg tok feil
KAFÉ
Et møte på kafé
det var alt han ba om
hun kom litt for seint
det hadde han regnet med
Det sto i kaffegrut
hun hadde regn i håret
han ville si hun nokke
hun tenkte at nå røk hun ut
Så mange sjanser til å gå
men han fikk det ikkje sagt
hun fikk ikkje startet på livet etterpå
Et møte på kafe
det var alt han ga hun
han satt med ryggen til
hun hadde sett for seg det
Et eviglangt kvarter
så tømte han hele hjertet
all isen smeltet
han sa: “Eg vil ha deg mer!”
“I alle dager
alle år
til foran kommer bak
og i morgen går som an går
for eg vil ha deg
ha deg mer
vil ha deg her hos meg
samme ka som skjer”
Dette livet
dette ene livet
PIRKER I DET
Svakheter
som bare du får se
for du drar meg opp
når eg mister motet
Smilehull
som bare du får fram
som en flat stein
treffer stille vann
Der
der vil eg dra
der kor du
tar det fra
Der
der vil eg bli
så alt som e skjørt
blir uknuselig
Sannheter
som bare du vet om
for du leser meg
når eg later som
Skjevheter
som du får til å bli
nokke fint mellom oss
et hav vi svømmer i
Du pirker i det
pirker i det vonde
du drar det ut
drar ord ut av den stumme
HIMMELHØYT
Den som du elsker
og den du har kjær
ble kastet himmelhøyt
nå står du bare der
med dagen i går
som tok alt av verdi
og det du holder fast i
e forbi
Men du e den som gir
når alle andre har gitt opp
så gir du mer
du e den
som løfter blikket opp
når alle andre
stirrer ner
Den som du elsket
og du hadde kjær
ble kastet himmelhøyt
nå står du bare der
med dagen i går
som tok alt av verdi
og det du holdt fast i
e forbi